Politikk

Kartlegging av forskningsdata ved UiO

I går fanget jeg opp den rykende ferske artikkelen om UiOs arbeidsgruppe for forskningsdata.  I tiden frem til mars 2015 skal gruppen kartlegge eksisterende praksis for lagring og deling av forskningsdata ved UiO.  Kartleggingen vil legge grunnlaget for anbefalinger omkring løsninger for lagring og deling av forskningsdata.

Forskningsrådet oppfordrer til at institusjonene lager egne retningslinjer for forskningsdata. Arbeidsgruppen vil komme med innspill til retningslinjer for UiO, og se på hvordan ansattes rettigheter på best mulig måte kan ivaretas.

Les hele artikkelen i Uniforum:

Tidemann, G. (13.10.14) Forskningsdata skal deles. Uniforum: http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2014/10/forskningsdata-skal-deles.html

 

– Therese

Advertisements

Guidelines for Data Management in Horizon 2020

EUs søknadsmidler i Horizon 2020 er ettertraktet. Etterhvert kommer søknaden til kreve en Data Management Plan. Datahåndteringsplan, eller DMP, er en plan for hvordan data fra prosjektet skal oppbevares og eventuelt deles.  EU-publikasjonen utgitt i desember 2013 er et policy notat og inneholder noen retningslinjer:

Guidelines On Data Management

European Commission. 2013. Guidelines on Data Management in Horizon 2020: The EU Framework Programme for Research and Innovation.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Føringene er som følger:

Regarding the digital research data generated in the action (‘data’), the beneficiaries must:

(a) deposit in a research data repository and take measures to make it possible for third parties to access, mine, exploit, reproduce and disseminate — free of charge for any user — the following:

(i) the data, including associated metadata, needed to validate the results presented in scientific publications as soon as possible;

(ii) other data, including associated metadata, as specified and within the deadlines laid down in the data management plan (see Annex I);

Min oppsummering av hovedpoengene er:

Policyen er at det må avgis en plan, samt at forskerne forpliktet til å lagre data.
Forskerne er ikke forpliktet til å gjøre data åpent tilgjengelig.
Dersom man ikke er villig til å gjøre data åpent tilgjengelig, så må det begrunnes.

Til å begynne med vil EU ha et pilotprosjekt for lagring av forskningsdata og Data Management Plan. Dette omtales som Open Research Data Pilot. Open Research Data Pilot skal tas i bruk fra 2014-2015, hvor man skal levere et førsteutkast av en DMP innen de første 6 månedene av prosjektet. Det blir sagt at DMP forventes å utvikles i løpet av prosjektet, slik at man kan regne mer å få en videreutvikling av planen senere.

Programmene som berøres av Open Research Data Pilot er:

  • Future and Emerging Technologies
  • Research infrastructures – part e-Infrastructures
  • Leadership in enabling and industrial technologies – Information and Communication Technologies
  • Societal Challenge: ‘Secure, Clean and Efficient Energy’ – part Smart cities and communities
  • Societal Challenge: ‘Climate Action, Environment, Resource Efficiency and Raw materials’ – except raw materials
  • Societal Challenge: ‘Europe in a changing world – inclusive, innovative and reflective Societies’
  • Science with and for Society

Søkere til andre programmer kan bidra, men det frivillig.

Detaljene for skriving av DMP i søknaden skal finnes i Participant Portal innen utgangen av 2014, og støttetjenester forventes å være på plass i løpet av 2015. I skrivende stund vises det kun retningslinjene, Guidelines in Data Management in Horizon 2020.

Følg med! Mer om Data Management Plans i senere poster.

– Therese

Målet er å øke forskningens samfunnsnytte

“OECD Guidelines and Principles for Access to Research Data from Public Funding” (2007) omtaler at innovasjon innen forskning er nødvendig for å løse globale utfordringer som energi, helse, klima og naturressurser. Utveksling av ideer, kunnskap og data er grunnleggende for utvikling. Hurtig utvikling av datateknologi og internett fører til nye muligheter for anvendelser av forskningskildene, dvs. forskningsdata. Med dette utgangspunktet ønsker OECD at medlemslandene skal:

  • Fremme en kultur for åpenhet, tilgang og deling av forskningsdata blant forskningssamfunnet
  • Øke oppmerksomheten omkring fordeler og ulemper ved tilgang eller deling av data, og eventuelle kostnader
  • Vise behovet for regulering og etablering av praksis for datatilgang og deling i medlemslandenes forskningspolitikk
  • Gi et felles rammeverk  av forskningsdatatilgang (operasjonalisering)
  • Gi anbefalinger om hvordan internasjonal forskingsdatadeling og formidling kan gjøres.

Dette gir en idealisme om hvordan forskningen kan utvikle seg videre, og hvordan samfunnet vil nyte godt av forskningen. Forskningsdata som OECD omtaler, er utført av offentlige etater eller er tildelt midler fra offentlige kilder. Å kunne tilgjengeliggjøre faktainformasjon er en god forvaltning av offentlige investeringer gjennom faktainformasjon.

Tilgang til forskningsdata medfører en økt «return of investment» ved offentlige midler. Tanken er å si at «flere hoder tenker bedre enn ett». Håpet er at det skal oppstå nye måter å koble tema for forskningen sammen, slik at nye områder belyses. Ved tilgang på data, kan data brukes til å teste av nye eller alternative hypoteser og analysemetoder. Dette vil være rasjonelt ved at data som er innsamlet kan resultere i flere analyser og meninger, og synliggjør nye, mulige arbeidsområder for forskningen.

For forskeren vil deling av forskningsdata bidra til synliggjøring av forskeren. Dette kan skape nye relasjoner og samarbeidsmuligheter.

På denne måten, så vil det kunne skapes sterke verdikjeder for innovasjon. Data kan kombineres fra flere kilder og gir ny kunnskap. Kunnskap som man ikke hadde muligheter til å få frem uten åpne data. Dette skaper ny forsking. Deling av data vil gi en større åpenhet omkring vitenskapelige undersøkelser, og forskningen styrkes gjennom muligheter for etterprøvbarhet.

– Therese

Norge har en «Soft Law» om forskningsdata

Forskningsrådet har varslet om at de i løpet av denne uken vil annonsere sin nye policy om tilgjengeliggjøring av forskningsdata. De neste postene vil se litt på bakgrunnen til hvorfor Forskningsrådet har satt i gang arbeidet med å lage en policy. Siden det finnes mange definisjoner på forskningsdata, blir det interessant å se hvilken definisjon av forskningsdata som legges til grunn.

Norge er medlem i en rekke internasjonale organisasjoner, slik som FN eller tilknyttet EU. Disse organisasjonerne fremsetter retningslinjer for hvor det internasjonale samfunnet er på vei. Norge er medlem i «Organisation for Economic Co-operation and Development” [OECD]. Medlemskapet «… provides a setting where governments can compare policy experiences, seek answers to common problems, identify good practice and work to co-ordinate domestic and international policies» innen områdene miljø, økonomiske og sosiale tema.

Forskningsdata er et av temaene som OECD har tatt opp, og har blitt til en «soft law». En «soft law» er retningslinjer som inneholder anbefalinger, men det er opp til medlemsorganisasjonene om de vil gjøre den politisk forpliktende og implementere prinsippene og retningslinjene.

Norge kan derfor velge om de vil legge til grunn definisjonen omkring forskningsdata slik som den er fremstilt av OECD i «Priciples and Guidelines for Access to Research Data from Public Funding».

Research data are defined as factual records (numerical scores, textual records, images and sounds) used as primary sources for scientific research, and that are commonly accepted in the scientific community as necessary to validate research findings” (OECD 2007).

OECD understreker at ikke alt faller inn i definisjonen for forskingsdata. Definisjonen legger vekt på primærdata som anvendes i forbindelse med forskningsresultater, og valideringen av disse. Det som faller utenfor definisjoen på forskningsresultater er laboratorierapporter, foreløpige analyser, utkast til vitenskapelige artikler, planer for fremtidig vitenskapelig forskning, fagfellevurderinger eller personlige kommunikasjon med kollegaer eller fysiske gjenstander slik som laboratorieprøver, bakteriekulturer eller forsøksdyr. Dette betyr at faglige diskusjoner og bearbeidede opplysninger  faller utenfor.

Det er gått en del år siden definisjonen og «soft law» kom. Bare noen få dager nå, så får vi klarhet i hva Forskningsrådet legger til grunn.

– Therese