Måned: november 2014

Veilednings- og rådgivningstjenester

Informasjon omkring hvordan forskeren kan gå frem, og hvordan hun kan gjøre sine data tilgjengelig blir viktigere. Bibliotekene kan ta en rolle med å bistå med informasjonstjenester om tilgjengeliggjøring av data, og forståelse av datasett som er lagret.

Hjelp til tilgjengeliggjøring av data
Mange forskere vet ikke hvilke tjenester som er tilgjengelig for datalagring eller kan ha problemer mellom å velge mellom forskjellige tjenester. Biblioteket blir sett på som en aktør som kan bistå med informasjon om god dataadministrasjon, fordelene med datadeling, mulighetene som er tilgjengelig innen bestemte fagområder og hva som er de beste og mest pålitelige tjenestene. Bibliotek kan inkludere datamateriale i deres egne kataloger for lettere gjennomfinning av tilgjengelige datasett. På denne måten kan terskelen for datalagring senkes.

Bistå med tilgjengeliggjøring av informasjon omkring hvor datasett kan finnes
Informasjon omkring hvor datasett kan finnes kan integreres i bibliotekets tjenester, slik at bibliotekets discovery-tjenester høster informasjon. Eventuelt kan det utarbeides en protokollhøsting til en felles norsk plattform, etter prinsippet bak NORA som i dag administreres av CRIStin.

Bistå med tilgjengeliggjøring av informasjon som fremmer forståelse av datasett
For å kunne fortolke data er det nødvendig med gode beskrivelser av data, beskrivelser kan forekomme som datapublikasjoner eller som lenking til publikasjoner som bruker data.

Bibliotekene kan:

  • Lage oversikter over hvor datasett kan finnes (discovery services for datasets)
  • Integrere datasett i øvrige gjenfinningstjenester (bibliotekkataloger)
  • Etablere og opprettholde kunnskapsbaser om data og deres kontekst
  • Støtte krysskoblinger/crosslinks mellom publikasjoner og datasett
  • Gi støttetjenester omkring informasjon omkring standardiseringer slik som opphavsrett, lisensieringer, kvalitet på lagringstjenester basert på sertifiseringer og søknadsprosedyrer for gjenbruk av datasett.
  • Gi hjelp til forskerne for å forstå metabeskrivelser for datasett

Veilednings- og informasjonstjenester kan være en rolle for bibliotekene i arbeidet med forskningsdata.

– Therese

Advertisements

Lage institusjonelle lagringsløsninger for datasett (repositories)

Norske forskere har i dag muligheter til å lagre data i forskjellige typer arkiver. Dette kan være arkiver som er forbeholdt ansatte ved en bestemt forskningsinstitusjon, dvs. institusjonelle arkiver. Institusjonelle arkiver er vanligvis plassert organisatorisk i tilknytning til et bibliotek eller IT-avdelingen. Andre arkivformer kan være nasjonale eller internasjonale datalagringsarkiver eller arkiver innen faglige forskningsområder eller knyttet til bestemte forskningsmetoder.

I Norge finnes det institusjonelle arkivløsninger ved de fleste universitetene og høyskolene. De drives av bibliotekene. Arkivene inneholder publiserte tidsskriftartikler, masteroppgaver, rapportserier og annet materiale. På en del fagfelt, hvor det det ikke finnes så mange etablerte praksiser, kan et institusjonelt arkiv for forskningsdata avhjelpe situasjonen.

Bibliotekenes erfaringer med denne typen arkivløsninger er verdifullt med hensyn til opprettelser av arkiver for forskningsdata. Kjennskap til Discovery tjenester (samsøk), informasjons- og metadatastandarder regnes som viktig funksjonalitet i arkiver for forskningsdata. Når forskningsdata skal lagres vil formatene på data som anvendes vil i mange tilfeller være andre enn i dagens arkiver, slik som for eksempel bilder eller lyd. Gjenfinning vil ha andre standarder og behov enn dagens institusjonelle arkiv for publikasjoner. Det finnes egne tekniske systemer produsert for å være institusjonelle løsninger for forskningsdata, men en del av dagens systemer kan utvikles for å ta høyde for andre filformater og informasjon slik at de kan benyttes til forskningsdata.

Utvikling av institusjonelle arkiver for lagring av datasett kan inngå som roller for bibliotekene.

– Therese

 

Sikre muligheter for gjenbruk av datasett over tid

Gjenbruk av data er et vanskelig aspekt ved datalagring. Over tid vil programvare anvendt for å produsere datasett endres. Dette kan gjøre gjenbruk av data vanskelig, dersom man ikke har tilgang på riktig programvareversjon. Er data tilgjengelig i dagens versjon av statistikkprogrammet SPSS 22, så betyr ikke det at om 10 år vil det være mulig å åpne filen og bruke data. Det vil kreve at data er tilpasset nye versjoner av SPSS og det nye operativsystemet som brukes på din datamaskin, eller gamle systemer er tilgjengelig for avlesing av filer.

Det er en forutsetning for gjenbruk av forskningsdata at man har kjennskap til fagfeltets forståelse av datasett, og tilgang til programvaren som er brukt i forbindelse med datasettet, og kunnskap om bruk av programvaren.

Bibliotekene kan bistå med å tilrettelegge for gjenbruk av forskningsdata ved å:

  • Arkivere og bevare datasett
  • Arkivere programvare nødvendig for gjenbruk/etterprøvbarhet/bedre utnyttelse av data
  • Formidle til forskerne informasjon om fagspesifikke lagringsordninger/arkiver (formater for lagring, dokumentasjonsopplysninger om fremgangsmåte for datainnsamling, lisenser)
  • Å vise under hvilke betingelser datasett kan gjenbrukes (forutsetninger for at andre forskere skal kunne anvende datasett og oppbevare tilhørende programvare)

Sikre muligheter for gjenbruk av datasett over tid kan inngå som roller for bibliotekene.

– Therese

Metadatastøtte – for bedre gjenfinning av datasett

Bibliotekarer har arbeidet mye med metadata i forbindelse med katalogisering. I arbeidet med forskningsdata er det en forutsetning for gjenfinning er at gode metadatabeskrivelser legges på datasettene. I tillegg er det behov for permanente lenker som knytter sammen metadata om datasett (katalogposter) og publikasjoner om datasett (fagartikler eller datatidsskriftartikler). Det pekes på at Data Management Plans bør kunne kobles sammen med annen informasjon omkring selve lagringen av data og publikasjoner.

Bibliotekene kan bistå andre deler av organisasjonen/datalagringssenter med anbefalinger omkring metadata og tilhørende internasjonale standarder som benyttes for gjenfinning av datasett.

Bibliotekene kan:

  • Støtte arbeidet med permanente lenker og siteringsstandarder
  • Oppmuntre til utviklingen av felles metadatabeskrivelsesskjema og felles siteringspraksiser
  • Fremme bruk av felles standarder og verktøy blant forskere

Metadatastøtte til gjenfinning av data er en av aktivitene som kan inngå som roller for bibliotekene.

-Therese

Roller for bibliotekene?

Er forskningsdata et arbeid for bibliotek? Hva kan det innebære? Det er ikke mange norsk bibliotek som arbeider aktivt med forskningsdata. Dette er ikke så rart. Arbeid med tilrettelegging og deling av forskningsdata er ikke kommet langt i Norge. Internasjonalt har flere organisasjoner sett på ulike aktiviteter og roller som bibliotekene kan ta. Rapportene og føringene kan oppsummeres i 4 aktiviteter. Disse aktivitetene kan i seg selv utgjøre en rolle for bibliotekene, eller flere aktivitetene kan forekomme i en kombinasjon. På denne måten kan de utgjøre mulige roller innen forskningsdata for bibliotek i høyere utdanning:

Bloggen vil fremover komme med en utdyping av hva disse 4 aktivitetene innebærer i egne poster. Postene er basert på følgende rapporter og føringer:

– Therese

Arkivene – en ny kilde til forskningsdata

Historikere har lange tradisjoner i bruk av arkivmateriale som forskningsdata. Digitaliseringen åpner for at arkivverket kan være en aktuell samarbeidsparter også for fagdisipliner som i dag arbeider mest med tall (empirisk)..

Norsk olje- og gassarkiv har en visjon om «å sikre de mest sentrale arkivene fra denne samfunnssektoren for framtiden, både med tanke på forskning og kulturformidling. At denne type arkiv bevares og tilgjengeliggjøres, er avgjørende for å kunne studere den innvirkning næringen har hatt og har på samfunnsutviklingen.» Mulighetene til forskningsprosjekt er mange. Materialet åpner opp for studier av alt fra plattform- og rørledningskonstruksjoner, migrasjon (arbeidsinnvandring fra USA, Storbritannia, Canada, Frankrike etc.), kulturmøter, språkbruk, organisasjonsutvikling, teknologi, samfunnsviten, arbeidsmiljø og helsemessige forhold, beredskap, samfunnssikkerhet, historie osv. Kort sagt, arkivene speiler alle de aktiviteter som har foregått i selskapene og er autentiske og samtidige kilder til hendelser i nær og fjern fortid.

Alle de store oljeselskapene, leverandørindustrien, arbeidstaker- og bransjeorganisasjonene, foruten de statlige myndighetene er representert. Arkivene omfatter blant annet styredokumenter, komité- og ledermøtereferater/dokumenter, personal- og helsemapper, skade- og ulykkesrapporter, korrespondanse, tekniske dokumenter, tegninger osv. (se http://www.oljearkivet.no (søk i arkivene)). Her ligger grunnlagsmateriale for mange interessante forskningsprosjekter både for veletablerte forskere og studenter. De deltar i et europeisk arkivnettverk (EOGAN) og prosjekt (Erasmus 2), og samarbeider med bl. a. NB gjennom  kulturminneprosjekt  eks. kulturminne Statfjord, Ekofisk, Frigg).

Norsk olje- og gassarkiv reiser i disse dager rundt til alle de sentrale forsknings- og utdanningsinstitusjoner med invitasjon til samarbeid rundt temaene:

  • digitalisering og nettpublisering av primærkilder, prioriteringer. De ønsker innspill til hvordan materialet kan gjøre tilgjengelig og anvendbart  for forskere og studenter.
  • identifisere hvilke arkivtyper som er særlig forskningsrelevante og derfor bør bevares og tilgjengeliggjøres
  • sikre relevant beskrivelse av arkivene i nettkataloger
  • forenklede prosedyrer for innsyn i taushetsbelagte arkiver
  • stipendordninger

Så langt har de kun fått napp hos NTNU og BI. Derfor denne lille markedsføringen på arkiverkets vegne.