Forskningsrådet har varslet om at de i løpet av denne uken vil annonsere sin nye policy om tilgjengeliggjøring av forskningsdata. De neste postene vil se litt på bakgrunnen til hvorfor Forskningsrådet har satt i gang arbeidet med å lage en policy. Siden det finnes mange definisjoner på forskningsdata, blir det interessant å se hvilken definisjon av forskningsdata som legges til grunn.
Norge er medlem i en rekke internasjonale organisasjoner, slik som FN eller tilknyttet EU. Disse organisasjonerne fremsetter retningslinjer for hvor det internasjonale samfunnet er på vei. Norge er medlem i «Organisation for Economic Co-operation and Development” [OECD]. Medlemskapet «… provides a setting where governments can compare policy experiences, seek answers to common problems, identify good practice and work to co-ordinate domestic and international policies» innen områdene miljø, økonomiske og sosiale tema.
Forskningsdata er et av temaene som OECD har tatt opp, og har blitt til en «soft law». En «soft law» er retningslinjer som inneholder anbefalinger, men det er opp til medlemsorganisasjonene om de vil gjøre den politisk forpliktende og implementere prinsippene og retningslinjene.
Norge kan derfor velge om de vil legge til grunn definisjonen omkring forskningsdata slik som den er fremstilt av OECD i «Priciples and Guidelines for Access to Research Data from Public Funding».
“Research data are defined as factual records (numerical scores, textual records, images and sounds) used as primary sources for scientific research, and that are commonly accepted in the scientific community as necessary to validate research findings” (OECD 2007).
OECD understreker at ikke alt faller inn i definisjonen for forskingsdata. Definisjonen legger vekt på primærdata som anvendes i forbindelse med forskningsresultater, og valideringen av disse. Det som faller utenfor definisjoen på forskningsresultater er laboratorierapporter, foreløpige analyser, utkast til vitenskapelige artikler, planer for fremtidig vitenskapelig forskning, fagfellevurderinger eller personlige kommunikasjon med kollegaer eller fysiske gjenstander slik som laboratorieprøver, bakteriekulturer eller forsøksdyr. Dette betyr at faglige diskusjoner og bearbeidede opplysninger faller utenfor.
Det er gått en del år siden definisjonen og «soft law» kom. Bare noen få dager nå, så får vi klarhet i hva Forskningsrådet legger til grunn.
– Therese