Måned: januar 2015

Økt deling av forskningsdata?

I dag holdes konferansen Penger og Poeng hvor det akademiske miljøet debatterer åpen tilgjengelighet til vitenskapelig publisering. Open Access til publikasjoner er i fokus, men temaet åpen tilgjengeliggjøring av forskningsdata er på fremvekst.

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata ble lansert som policy av Forskningsrådet i september 2014. Før etableringen av en policy, ble det gjort en undersøkelse blant forskere i Norge omkring deres holdninger til åpen tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Undersøkelsen viste at forskere flest er positiv til å dele forskningsdata, men i praksis er det ikke mange som gjør dette. Grunnene til å ikke dele data er mange. Det ble pekt på mangel på infrastruktur for lagring og deling av data, og tidsbruk for å tilrettelegge data for deling. Frykt for at andre forskere ikke forstår data eller reduksjon i muligheten for fremtidige publikasjoner er andre usikkerhetsmomenter.

– Hva skal til for at forskere skal være motivert for å dele forskningsdata? Knowledge Exchange-rapporten «Sowing the seeds: Incentives and motivations for sharing research data, a researchers perspective» peker på en rekke tiltak for å øke deling av data. Å øke deling av data er en felles innsats blant mange aktører innen forskningen, slik som forskningsfinansiører, forskergrupper, forskningsinstitusjoner, forlag og dataarkiver.

Sowing the Seed

Her er noen foreslåtte tiltak for å øke åpen tilgjengelighet av forskningsdata:

  • Undervisning i forskningsmetode bør inkludere opplæring i hvordan forskningsdata kan deles. Dette er et viktig tiltak for at deling av data skal bli en del av forskningspraksisen.
  • Forskningsmiljøene må selv etablere en forventning i miljøet om åpenhet, og hva som de anser som «best practice» på eget fagfelt.
  • Forskningsinstitusjoner og finansiører kan kreve en plan for hvordan data fra prosjekter skal behandles, datahåndteringsplaner.
  • Det bør gis finansiering av kostnadene ved tilrettelegging og publisering av data.
  • Forskningsdata kan bli en del av vurderingskriterene ved ansettelser eller forfremmelser.
  • Det må være tilgjengelige rådgivningstjenester for hvordan tilrettelegging for lagring og deling av data kan gjøres
  • Det bør være gode, stabile koblinger mellom publikasjoner og tilhørende data.
  • Arkiver for forskningsdata bør finnes i registre for forskningsdata, og det bør være mulig å søke opp datasett integrert i litteraturdatabaser/bibliotekkataloger.

– Therese

Datatidsskrifter

Har du hørt om den nye typen tidsskrifter? I løpet av de siste 2-3 årene er det opprettet mange datatidsskrifter (Data Journals). Dette er en kategori av tidsskrifter som publiserer artikler om datasett.  Datatidsskrifter skiller seg fra de fleste andre tidsskrifter, hvor fokus er på resultatene fra forskningen eller en beskrivelse av selve forskningsmetoden.

Tidsskriftene gir andre forskere hjelp til å finne informasjon om datasett, og er et virkemiddel for å øke gjenbruk av forskningsdata. For forfatterne er dette en måte å få anerkjennelse for data som de selv har samlet inn.

En dataartikkel vil fokusere på å beskrive et datasett. Det kan inneholde informasjon omkring hvordan data er innsamlet, hvordan det er behandlet, hvilken programvare som er brukt filformater o.l. Leseren skal ha mulighet til å forstå når, hvordan og hvorfor data ble samlet inn.

Når en forsker vil publisere i et datatidsskrift, møter hun de samme kravene som ved øvrige tidsskriftpublikasjoner. Tidsskriftet kan være fagfellevurdert, open access eller abonnementsbasert.

Det kan være krav om at datasettene skal være arkivert i bestemte arkiver eller i tilknytning til arkiv fra tidsskriftforlaget.

Beskrivelser av data eller metadata må gjerne følge bestemte standarder. Det kan være krav om at data skal ha permanente lenker, som DOI eller lignende. Det er vanlig at det lenkes direkte til datasettet som omtales. I mange tilfeller fremheves det hvordan datasettet skal siteres. Koblinger til andre artikler som omtaler resultater er viktig for å gi tilleggsinformasjon om hva resultatene av forskningen viste.

Forfatteren må ta stilling til opphavsrett når de ønsker å publisere en artikkel. I tillegg kan det ved publisering i datatidsskrift være krav om at data skal ha bestemte lisenser eller bestemte muligheter for leseren for å få tilgang til data.

Datatidsskrifter finnes etterhvert innen mange fagområder. Her er noen eksempler:

Flere eksempler på datatidsskrift kan finnes hos Katrine Akers: A Growing List of Data Journal. Data@MLibrary: http://mlibrarydata.wordpress.com/2014/05/09/data-journals/

– Therese

 

NorStore Research Data Archive

NorStoreForrige uke var jeg på det første NorStore Research Data Training Seminar som ble holdt på campus ved Universitetet i Oslo.

NorStore Research Data Archive er et tilbud til forskere i hele landet ved alle fagfelt. NorStore retter seg inn mot offentlig finansiert forskning. Arkivet er for datasett knyttet til publisert forskning.

Forskeren må gi opplysninger om datasettet og hvem som skal ha råderett over data. Det garanteres tilgjengelighet av data inntil 10 år.

Informasjon om datasettene som er lagret i arkivet er offentlig tilgjengelig. Du kan søke opp datasett på nettsiden til arkivet: https://www.norstore.no/services/archive

Dersom du ønsker tilgang til forskningsdata, så må du henvende deg til forskeren/forskergruppen for å få tillatelse.

For en forsker som ønsker å laste opp data til arkivet kreves brukernavn og passord. De fleste forskere kan bruke sitt vanlige brukernavn og passord, siden dette er knyttet til brukertilgangen som universiteter og høyskoler har gjennom FEIDE.

Datasett kan lastes opp via en nettløsning. Dersom datasettet er større enn 5 GB, så kan kommandobasert opplasting brukes. Filene blir låst i den versjonen som de lastes opp i.

Research Data Archive er en av flere tjenester fra NorStore. Arkivet ble lansert i mars 2014. Arkivet skal evalueres i løpet av 2015. Andre tjenester fra NorStore er:

Project Area er en plattform hvor man kan lagre store datasett, og gi tilgang til en forskningsgruppe. Offentlig finansierte prosjekter kan søke om å få bruke prosjektområdet.

Tjenester for sensitive data (TSD) er muligheter for å lagre data som inneholder personsensitive opplysninger, både helseopplysninger og andre sensitive data. Tjenesten er utviklet ved USIT i samarbeid med Norstore. Dette er nå et nasjonalt tilbud.

– Therese