NB-prosjektet på BI er omtalt tidligere på bloggen. Jeg har hatt i oppgave å se på hvilke tilbud og funksjonalitet som finnes for avlevering, lagring og deling av forskningsdata. Rapporten vektlegger hva de største, nasjonale aktørene for datalagring tilbyr til forskerne i Norge. De foreløpige resultatene ble presentert på BIBSYS-konferansen i mars. Nå er den ferdige rapporten publisert:
Skagen, Therese. (2015). Lagring av forskningsdata i Norge – Hva tilbyr de største arkivene?
Prosjektrapport. Lastet ned fra http://hdl.handle.net/11250/283600
Rapporten legger vekt på de tekniske kravene til forskningsdataarkiver. Kravene er identifisert gjennom rapporter og anbefalinger til forskningsdataarkiver. Forordet og etterordet belyser mulige implikasjoner for bibliotekenes virksomhet. Under vises sammendraget til rapporten:
I løpet av de to siste årene er det kommet krav fra forskningsfinansiører omkring tilgjengeliggjøring av forskningsdata når prosjekter har fått økonomisk støtte (European Commission, 2013; Norges forskningsråd, 2014b). Kravene innebærer at forskeren må vurdere å gjøre informasjon om digitale forskningsdata tilgjengelig og lagre data over lengre tid. Kravene omtaler digitale resultatdata, som lagres og bevares over tid slik at det kan gjenbrukes. Kravene innebærer at forskningsdataarkiver som infrastruktur må fungere på en bestemt måte. Lagring og bevaring er en avgrenset del av forskningsdatas livssyklus (Jones, Pryor, & Whyte, 2013).
Kravene gjør det interessant å se på hvilke tilbud og funksjonalitet som finnes for avlevering, lagring og deling av forskningsdata. Internasjonalt er det identifisert funksjonalitet og støttetjenester som kan benyttes i arkiver for forskningsdata (Dillo & De Leeuw, 2014; PARADE, 2009; Reilly, Schaller, Schrimpf, Smit, & Wilkinson, 2011). Samlet utgjør funksjonaliteten og støttetjenester kriterier på en kvalitetsmessig standard som dataarkiver vurderes etter før man sier at de tilbyr gode tjenester for lagring og bevaring av forskningsdata.
Gjennom en kartlegging av aktiviteter blant norske aktører for lagring av forskningsdata vil det fokuseres på følgende forskningsspørsmål: Hvilket tilbud gir Norges største aktører for avlevering og lagring av forskningsdata som forskere knyttet til høyere utdanning og forskningsinstitutter kan benytte seg av? Hvilke planer har aktørene for videre arbeid? Denne casestudien ser på de største, nasjonale aktørene for datalagrings tilbud til forskerne i Norge, arkivet til Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste og NorStore Research Data Archive.
Funksjonalitetene i arkivene er lignende, slik at dette er noe overlappende mellom de to arkivene. Forskjeller i formater og størrelse på data som arkivene kan motta og bevare over tid gjør arkivene forskjellige, slik at de utfyller hverandre. Dersom man tar høyde for utviklingen av forskningsdatainfrastrukturen i Norge som er planlagt, vil de nasjonale tjenestene fra dataarkivene gi de største brukergruppene av forskerne et tilbud for bevaring av data ved bruk av de mest vanlige filformatene.
– Therese
Forskningsdata 