Norsk policy for forskningsdata

Forskningsdata skal være åpent tilgjengelig, når data er helt eller delvis finansiert med offentlige midler. Dette er Forskningsrådets policy for tilgjengeliggjøring av forskningsdata.

Data kan unndras tilgjengeliggjøring på grunnlag av sikkerhet, personvern, juridiske eller kommersielle forhold. Andre forhold kan komme i betraktning, men da må det ha store konsekvenser av økonomisk eller praktisk art.

Forskningsdata defineres som registeringer, nedtegnelser eller rapporteringer i form av tall, tekster, bilder og lyder som genereres eller oppstår i forskningsprosjektet. Kildedata, slik som kliniske data, værdata eller tekstkorpus, faller utenfor definisjonen. Grunnen er at data er innsamlet eller bearbeidet av andre.

Tilgjengeliggjøring av forskningsdata

Tilgjengliggjøring av forskningsdata

Forskningsrådets policy «Tilgjengeliggjøring av forskningsdata» blir supplert av retningslinjer. Retningslinjene gir flere detaljer omkring hvordan data bør behandles.

Data bør legges i sikre arkiver, med standardiserte metadata og ha internasjonale lisenser for bruk knyttet til seg.

Når forskeren publiserer en vitenskapelig artikkel, så bør tilhørende data være publisert. Andre data skal gjøres tilgjengelig senest 3 år etter endt prosjekt. Forskeren må ta stilling til en plan for bevaring av data, slik at data som vurderes å ha verdi på lang sikt forvaltes. Dersom data ikke har langvarig verdi, så må tidspunkt for destruering etter en viss tid vurderes.

Forskningsrådet forklarer at de forventer at policy og retningslinjer vil revideres etterhvert. De er klar over at det gjenstår en del arbeid på feltet lagring og deling av forskningsdata. Det legges vekt på at Forskningsrådet skal bidra til arbeidet fremover, blant annet ved å investere i infrastruktur og verktøy. De vil bistå med å tilrettelegge for arbeidsdeling gjennom å skape møteplasser og rådgivningsvirksomhet. Planer for datahåndtering vil inkluderes i søknadsprosessen, og ved oppfølgingen av prosjekter. De vil opprettholde krav i kontrakter om minimum 10 års arkivering av data, og lage en oversikt over godkjente infrastrukturer for lagring, arkivering og tilgjengeliggjøring av data.

Å lagre og dele forskningsdata kan innebære kostnader. Dersom man vil gjenbruke data som er delt, så kan dette innebære en kostnad for brukeren. Forskningsrådet anbefaler at tilgang til data skal gis til en lavest mulig kostnad. Når man søker om forskningsmidler kan kostnader til arkivering, tilgjengeliggjøring og deling inkluderes i søknadssummen.

Forskningsrådet oppfordrer til at forskningsinstitusjonene utformer sine egne policyer og retningslinjer for tilgjengeliggjøring av forskningsdata.

Grunnen til at Forskningsrådet etablerer sin policy er å følge opp OECD og EUs policyer og retningslinjer. For at forskningen skal kunne flytte grenser er det viktig at den bygger på tidligere arbeider, mulighet for etterprøving av forskningsresultater og legger grunnlag for samarbeid og innovasjon.

Mer om bakgrunn, andre policyer og datahåndteringsplan kan leses i tidligere poster:

– Therese

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s