Registerdata fra Statistisk sentralbyrå

Statistisk sentralbyrå [SSB] er en av de største norske kildene til registerdata. Dette betyr at de samler ikke inn data selv, men bruker offentlige register som datagrunnlag.

Nylig hadde BI Biblioteket besøk av Jon Olav Folsland fra Informasjonstjenesten i Statistisk sentralbyrå. Han holdt en informativ presentasjon for oss. Det er klart at registerdata er et tema for Forskningsdatabloggen. Det er minst tre grunner til dette:

De fleste forskere er interessert i hvor de kan finne gode datakilder. SSB er en mulig kilde, slik at det er viktig å ha kunnskap om denne. SSB er en av kildene hvor forskere kan bestille data. Data kan benyttes sammen med data som de selv samler inn, eller henter fra andre kilder. Den siste grunnen er at registerdata fra SSB er åpne tilgjengelige data, og kan integreres i ulike tekniske løsninger.

I Norge er offentlige institusjoner pliktig til å avgi statistikk etter Statistikkloven. 25 institusjoner inngår Statistikkrådet som er en sammenslutning for de som lager offentlig statistikk. Det betyr at SSB sammenfatter statistikk fra NAV, Brønnøysundregistrene, Folkeregistrene osv.

På verdensbasis omtales data fra SBB som å ha en meget høy kvalitet. Krav til hvordan data samles inn og beskrivelser av data er blant grunnene til det høye kvalitetsnivået. Dersom det finnes internasjonale rammeverk for klassifiseringer vil disse anvendes, slik at data er i tråd med internasjonale standarder. Dette betyr at norske data kan sammenlignes med andre lands data. SBB har en egen publikasjonskategori kalt «Notater». Notater er bakgrunnsinformasjon om hvordan man har gått frem for å samle inn data og hvordan utvalg er trukket. Anonymisering er et viktig tiltak for personvernet ifølge Statistikkloven. Statistikker som gjør det mulig å identifisere enkelte bedrifter eller enkeltpersoner vil ikke gjøres tilgjengelig.

I alt finnes det ca. 420 statistikker. I SSB defineres en statistikk som en tallinnsamlinger som man kan lage tidsserier av. Statistikkene får egennavn, f.eks Konsumprisindeksen. Dette hjelper på gjenfinning av datasett.

Dersom man bare trenger faktainformasjon, er det mulig å lage sine egne tabeller. Da brukes Statistikkbanken for å ta ut de variablene som man ønsker i et tabelloppsett. Egne tabeller kan eksporteres, gjerne til Excel.

For de fleste forskere som vil benytte SSB-data sammen med egne analyser er ikke dette nok. Da kan data til forskning bestilles og betales. SSB har en egen informasjonstjeneste. Alle statistikkene og publikasjonene har sine egne kontaktpersoner som kan hjelpe ved bestilling av data.

SSB har gjort sine data åpent tilgjengelig. Dette betyr at data fra SSB kan integreres i nettsideløsninger, eller brukes inn i app’er eller data kan brukes til å lage visualiseringer. API: Tilgjenglige datasett viser oversikten over de mest populære datasettene. Data gjøres tilgjengelig med Norsk lisens for offentlige data (NLOD), som innebærer at kilden til data skal oppgis.

– Therese

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s